De siste 30-40 år har det norske folks samlivsform vært i stadig endring. Flere av oss gifter seg aldri og blir i stedet samboere, men også stadige flere av oss gifter seg flere ganger og får barn i flere omganger. Det tidligere ryddige familietreet blir for flere og flere av oss de reneste viltvoksende bærbusker.
Mange har også større verdier den dagen de gifter seg enten for første eller andre gang. Hvis det da også er mine, dine og våre barn med i bildet, kan både skilsmisse og arveoppgjør blir krevende øvelser – hvem eier hva, hvem bragte hva inn i ekteskapet og hvem har bidratt med hva under samlivet? Dette finnes det en god og forutsigbar løsning på – en ektepakt kan sortere og rydde formuesforholdet, slik at deling ved skilsmisse er forhåndsavtalt og avklaret.
Ekteskapslovens utgangspunkt er at de verdier (og den gjeld) man sammen opparbeider seg gjennom ekteskapet er til deling den dagen ekteskapet tar slutt, enten ved skilsmisse eller død. Verdier man hadde med seg inn i ekteskapet kan som utgangspunkt holdes utenfor deling, jf. reglene om skjevdeling. For å kunne kreve skjevdeling er det imidlertid også et krav at verdiene er behold, noe som kan være krevende å finne ut av dersom midler/verdier man hadde ved ekteskapets start har blitt sammenblandet med verdier skapt under ekteskapet mm. Dette kan by på bevismessige utfordringer. Det er altså i de tilfeller man ønsker en annen løsning ene lovens utgangspunkt at man har behov for en ektepakt eller en løsning som for så vidt er i tråd med lovens ordning – typisk skjevdeling – men unngå bevismessige usikkerhet i de tilfeller man ønsker.
Lovgiver har i sitt arbeid sett at delingen kan skape utfordringer og har derfor åpnet opp for at ektefellene kan lage juridisk bindende avtaler som avviker fra lovens utgangspunkt. Det er dette som kalles ektepakt. En ektepakt vil kunne sortere og rydde formuesforholdet, slik at deling ved skilsmisse eller død er forhåndsavtalt og avklaret.
En ektepakt kan f.eks. regulere hvem som eier hva, om det ektefellene eier eller senere erverver skal være unntatt fra deling (særeie), eller at bare deler av ektefellenes formue skal være unntatt fra deling (delvis særeie). Man kan også behøve en ektepakt dersom den ene ektefellen gir den andre en stor gave som ikke skal være til deling ved ekteskapets opphør. I mangel av ektepakt, vil slike gaver bli gjenstand for likedeling ved ekteskapets opphør.
En ektepakt kan som utgangspunkt være en god ide. Når man gifter seg er man presumptivt på et godt sted i forholdet, venner og godt forlikte, og det er et fornuftig tidspunkt å sette seg ned og avklare de økonomiske forhold seg imellom. Dette i motsetning til i den avsluttende enden av ekteskapet, der ektefellene ikke nødvendigvis vil være like enige.
Skal ektepakt inngås, må den dessuten oppfylle lovens formkrav for å være gyldig. Det innebærer blant annet at ektepakten må være skriftlig, undertegnet av begge ektefellene samt to uavhengige, myndige vitner. Dersom formkravene ikke blir fulgt, vil konsekvensen være at den blir ansett ugyldig.
Selv om en ektepakt oppfyller formkravene og er opprettet på en gyldig måte, kan den imidlertid helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av ektefellene. Dette har sammenheng med at resultatet av en ektepakt vil kunne være at den ene ektefellen ikke sitter igjen med noe ved ekteskapets opphør. Dersom ektepakten vil føre til en økonomisk skjevhet, særlig i langvarige ekteskap hvor den ene ektefellen som blir urimelig dårlig stilt har muliggjort eller tilrettelagt for at den andre anskaffelse av formuesgoder, vil det kunne bli aktuelt med revisjon av ektepakten.
Det vil føre for langt å gjennomgå alle alternative løsninger som kan gjøres i en ektepakt her. Vi vil imidlertid anbefale at man har et bevisst forhold til de mulighetene som ligger i en ektepakt, og da gjerne forut for ekteskapsinngåelsen. Har man større verdier, og også barn fra tidligere forhold, vil mange bli stående i en krevende posisjon hvor man både vil sikre egne barn, men også ivareta den nye ektefellen.
Vi bistår med juridisk rådgivning knyttet til ektefellers formuesforhold, herunder også utarbeidelse av ektepakter. Vårt kontor bistår i tillegg ved skifteoppgjør hvor også innholdet og gyldigheten av en ektepakt kan være tema. Ta gjerne kontakt med oss for en gjennomgang og vurdering av de økonomiske forholdene i ekteskapet for å se om det vil være en god ide å opprette en ektepakt.